Valencia, 6 magiske minutt, 6 magiske dager – Et reisebrev

Even Jansson har vært så elskverdig å skrevet om sin opplevelse i byen Valencia og, ikke minst, på kampen mot Malaga på Mestalla. Her er hans beretning, som bør være en inspirasjon til andre for å ta turen nedover.

 

En nervøs og lykkelig Even før avspark

En nervøs og lykkelig Even før avspark

GJENSYN OG NERVER

Det er gått nøyaktig 3 år siden sist jeg var i Valencia og Mestalla. Valencia – Deportivo. David Villa scorer kampens eneste mål og sitt siste mål i klubben.

Nå venter Malaga på andre siden av banen.

Jeg ser ut av togvinduet, på bebyggelsen som begynner å øke mer og mer ettersom vi nærmer oss Valencia Nord stasjon. Akkurat som i 2010, har vi reist fra Stavanger til Alicante med fly, og tatt toget derfra i en og en halv time. En reisemåte, som jeg mener er bra for å komme seg til Turias hovedstad på, da det ikke går direkte fly. Reisemåte og hotell oppholdet er ikke bare det samme som for 3 år siden. Også nervene er de samme. Ikke de samme nervene som en har før en eksamen en har lest for dårlig til, eller oppkjøring for bil, eller før du spør jenta du liker med ut. Fotballnerver. Nerver som klør over hele deg på innsiden, helt ut i fingrene, og roper om å få slippe ut. Jeg biter negler. Toget stopper og dørene åpnes. 5 timer til kampstart.

Vi haster ut av vognene, inn i en gammel, fantastisk togstasjon, og ut i en taxi. På turen har jeg med mine foreldre som fikk turen til en 60-års dag. Min far er gammel Liverpool supporter og fotball interessert, mens min mor tror Messi spiller for Manchester City. Mens taxien suser gjennom gatene i Valencia, mot hotellet, kjenner jeg meg igjen med en gang. Gamle, vakre bygninger, store flagg, i gult,rødt og blått, og en hærlig storby atmosfære. Folk som haster over alt, store kjøpesentre og butikker med alt mulig, og biler og trafikklys. Noe for en bygdegutt fra indre Ryfylke på Vestlandet.

Videre kjører vi over en bro, over Turia – elvens gamle elveleie. Denne ble oversvømt på 1950-60 tallet, og ødela deler av byen. Bystyret bestemte seg for at noe måtte gjøres, og elven ble ledet rundt Valencia. Men hva skulle de gjøre med det gamle elveleiet? Bare ha et tørt område? En stor motorvei? Løsningen ble genial! De bestemte seg for å bygge park-, opplevelse og tur område. Nydelige grøntområder, fontener, kunstverk, fotballbaner og lekeplasser.

Hotellet vårt ligger 5-10 min. gange fra Mestalla. Hotel Silken Puerta Valencia.

Kan anbefale dette hotellet om du skal se en Valencia kamp. Kort veg, som sagt. Grei standard, omtrent som på et Thon hotell i Norge, hyggelige ansatte og rimelig pris. Nervene jobber seg inn i musklene i beina når jeg prøver å slappe av på senga, og jeg klarer ikke holde dem rolig. Jeg håper på seier, tror på seier, men er redd for en flause, som i det første oppgjøret mot Malaga. Det begynner å nærme seg kamp, når jeg hiver på meg skoene igjen, for å ta turen opp til supporterbutikken, like i nærheten av Mestalla, for å handle meg ny drakt. Har allerede bestemt meg for hvilket navn og nummer som skal stå på den svarte bortedrakten.

Nummer 6 – Albelda. Legenden og kapteinen.

Etter en kjapp tur ned igjen til hotellet, for å bytte til den nye drakten og ta med skjerfet, stikker vi opp til Mestalla igjen, for å møte Penya Chescandinavia’s visepresident, Pål, som skal hjelpe oss å kjøpe bilettene til kampen. Når jeg runder hjørne til gaten som går opp mot Valencias stadion og ser den store, høyreiste tribunen, kjenner jeg nervene kicke inn et gear til og må puste langt inn og hardt ut. 1 time igjen!

Pål finner vi på Manolos pub, rett ved siden av Mestalla, blant Valencia og Malaga supportere. Manolo El Del Bombo er en av Spanias mest kjente supportere, som du kanskje ofte har sett på TV e.l, med sin karakteristiske hatt og stortromme. Vi får til og med komme bak bardisken og ta bilde med den glade spanjolen og hatten hans, og VM pokalen. Pål tar oss med til billett-lukene på Mestalla og vi kjøper billetter på Tribuna. Feltet på langsiden, ikke langt fra VIP-losjen og det ene målet, og nær den fantastiske og grønne gressmatta. En halvtime før kampen starter, går vi inn på stadion. Jeg setter meg i setet og skuer utover banen og oppover tribunene. Motsatt side er så høy, at det ser ut som om den rører himmelen. Flere og flere folk strømmer inn, spillerne har varmet opp og er gått i garderoben. Nervene drar i alle ledd og muskler og jeg biter meg i munnviken av spenning. Det er klart for fotballkamp. En “semi-finale” for CL – plass. Klart for 90 minutter med underholdning og 6 magiske minutt.

IMG_0867

Valencia i angrep

 

KAMPEN

40 000 står og klapper når spillerne kommer utpå. Jeg får med meg hvem som starter kveldens kamp. Glad for å se Canales og Ever sammen. Og Albelda.

Alle jubler når navnet blir lest opp. Helt motsatt for Malagas Isco, som dere sikkert vet hvorfor. En annen som blir jublet på, og æret, er Mr. Valencia, Españeta.

Curva Nord har til og med en stor banner med ansiktet hans på og synger for full hals, noe de gjorde hele kampen gjennom. Valencia starter med høyt press og mye ballinnehav. Prøver å ødelegge Malagas spill med presset og lykkes med det, uten å skape store sjangser. Så starter det. Etter 26 minutter spill får Soldado ballen på høyresiden, passer til Ever, som trer Parejo gjennom, alene mot Demichelis og keeper. Han prøver å lure stopperen med finter, men lykkes ikke helt. I et sekund tenker jeg at der var den sjangsen vekk. Utrolig nok spretter ballen 3 ganger på en nesten-liggende Demichelis og tilbake i bena til Parejo.

Jeg er for lengst oppe av setet, som resten av Mestalla. Med en kald avslutning sender Parejo Valencia i føringen og jeg skriker til! Hopper og snurrer med skjerfet. Nervene slipper litt, men ikke helt. GOL! GOL! GOL! rulles over tribunene. Blir det 1-0 til pause? Det gjor det ikke. For bare 2 og et halvt minutt etter finner Cissokho Soldado på bakre stolpe, som bare trenger å plassere på åpent mål. Mestalla eksploderer igjen. For en hærlig følelse! Fotballorgasme. Pessimisten i meg, tenker på det Semb har sagt: 2-0 er en farlig ledelse. Men igjen mener Roberto Goldado noe annet, og putter til 3-0 på straffe, 1 minutt etter. Nå kjenner jeg nervene løsner fullstendig og det går over til latter, synging og roping til jeg får stjerner i øynene. Min far har også allerede skreket seg hes. Curva Nord hopper og danser i hjørnet sitt. Jeg setter meg ned igjen, men må opp 12 sekund etterpå. Malaga tar avsparket, og Valencia snapper ballen og kjører med en gang. Caballero redder den første, men er sjanseløs på Canales retur. Putter enkelt. 4-0! – på 6 minutter! Mot Malaga! Et av ligaens gjerrigste lag. Laget fra sør-Spania har hatt én sjanse. Var ikke Mestalla av hengslene før, så var den nå det nå. Det koker. Folk er i hundre. Det tas til og med bølgen! Når Baptista setter et Malaga- frispark i mål, rett før pause, reiser ikke en gang noen få Malaga supportere bak meg seg. Alt jeg hører er et lite heiarop som drukner i kampsangene til Curva Nord og resten av Mestalla. For en stemning!

Andre omgang forsetter med like god stemning, like god underholdning, dog med mindre mål. Men for et mål! Ever Banega som har briljert hele kampen med sitt overblikk og evne til å holde på ballen, mottar litt heldig en pasning. Han drar av backen ute i 16 meteren, skrår to-tre skritt inn mot mål og fyrer av. Plasserer ballen helt oppe i hjørnet. Igjen, står hele Mestalla, og folk er helt galne. Til og med min mor med “heier-på-den-som-vinner” attituden står og roper. Folk klemmer hverandre og synger for full hals. For en match. I det 70 minutt byttes kapteinen av banen på grunn av krampe. Albelda! Albelda! Hele stadion i kor.

Helt annerledes for Isco. Legenden snur seg og klapper til publikum som et takk. Nydelig.

IMG_0854

EN BY MED MER Å BY PÅ

Men Valencia er ikke bare fotball. Vi ble her litt mindre enn en uke, for å finne ut hva byen har å by på. Her er det nok av ting å se og gjøre og noe for hver og en. Det er en fantastisk by. Som nevnt har du Turia området, som sammen med Ciutat de les Arts i les Ciències, er et must når du er her. Som deler av disse fantastiske bygningene har du for eksempel konserthus, IMAX kino, museum og akvarium. Akvariumet har mange forskjellige fiskearter og andre havdyr, og noen spesielle fuglearter. Her kan du gå i tuneller under bakken, mens haier, månefisker eller hvaler svømmer over deg og rundt deg. Det finnes også en restaurant her inne hvor du kan spise et godt måltid, mens fiskene svømmer rundt deg på andre siden av glassveggene. Vi brukte en hel dag på å bare gå og nyte Turia området. Blir det for mye å gå, har Valencia plassert sykler til leie rundt i hele byen. Kjempefine framkomstmiddel.

En av de vakre strendene i Valencia fikk vi også benyttet, selv om det bare var april måned. 5 – 10 min i bil utenfor sentrum ligger stranden Playa Malvarrosa, en stand med finkornet sand. Den er enorm bred og lang. Badetemperaturen fikk jeg dessverre ikke prøvd. Langs standpromenaden mot havnene ligger det butikker og tavernaer på en snor. Fortsetter du videre, kan du se over til Valencias enorme havner, noen av Spanias viktigste. Her ligger også Formel 1 banen som det blir kjørt på.

Er du en av dem som liker å handle, har byen mye å by på her også. Store kjøpesentre med flere etasjer, merkebutikker, ja, alt en storby bør kunne by på. Jeg handlet også hjemmelaget sjokolade på en egen sjokoladebutikk. Valencias marked, Mercado Central, har et stort utvalg av ferske råvarer som: skinker, ost, vin, snacks og grønnsaker. Sentrum sover aldri, og over alt er det restauranter, barer, kafèer og butikker hvor folk strømmer til eller fra.

Vi tok en kikk på Den Hellige Gral, som er plassert i St. Mary katedralen i Valencia. Vatikanet har godkjent denne som den ekte. Er du ikke religiøs, noe som vi heller ikke er, anbefaler jeg fortsatt å gå å se i katedralen, som inneholder nydelig kunst, historie og som er et fantastisk byggverk. St. Mary er ikke det eneste. Valencias rådhus, postkontor og nevnte Valencia Nord stasjon er verdt å ta en titt på. Utenom disse har du også to tårn, som står igjen fra den gamle festningen rundt byen, og tyrefekterarenaen på Plaza del Torros.

Jeg sitter på flyet hjem igjen til Norge, og tenker på de 6 magiske dagene jeg har hatt i byen. De 6 magiske minuttene. Valencia som by. Valencia som fotballag. To magiske ting med samme navn. Jeg skal ikke la det gå 3 år til neste gang.

IMG_0804

Leave a Reply