Chescandinavia

Sinne, fortvilelse, usikkerhet. Hat. Følelsene er mange og sterke etter det som skjedde i går. I det ene øyeblikket ser man for seg et prosjekt, så fullt av håp, så fullt av satsing at man skjelver av glede og nysgjerrighet for hva dette kan bringe. I det neste øyeblikket er man i fritt fall. Juan Soler entrer podiet og rakker ned på mannen som med sin ærlighet, selvtillit og styrke nettopp har forført Valencianismen. Juan Soler, denne mannen som gikk inn i Valencia med store planer. Planer som har falt i stykker en etter en. Han sier Villalonga på to uker har ødelagt respekten for Valencia. Det har de fleste andre problemer med å se. I stedet ser vi også at Soler gjennom fire år har kastet bort den unike sjansen vi hadde etter CL-finalene og seriemesterskapene til å etablere oss som en stormakt i fotballen. Ikke nok med det, han har drevet klubben i en sosial, sportslig og ikke minst økonomisk avgrunn. Klubben er på randen av oppløsning. Konkurs. Borte.

780 millioner euro. Nesten 6,5 milliarder norske kroner skylder vi. Soler fortalte oss at vi skulle selge Mestalla for minst 720 millioner euro, at vi også skulle sitte igjen med et overskudd fra operasjonene som kunne dekke den historiske gjelden og sitte igjen med mer penger. I stedet har gjelden medregnet fremtidige utgifter for stadionbygging økt fra 70 millioner euro til disse 780. Tapene er på 30 millioner i året pluss spillerkjøp. Og sparking av ansatte. Klubben har under Soler betalt mer enn 70 millioner euro for at folk skal slutte å jobbe i klubben. Dette vitner om en klubb totalt ute av kurs, en ekspresident og største aksjonær som har ødelagt klubben.

Klubben er ifølge Villalonga syk og døende. Nå er den død hvis Soriano får fortsette med sine planer. Hans uttalte intensjoner om om å beholde Villa og Silva er meningsløse. Uten en aksjeutvidelse er det eneste mulighet å selge for å klare utgiftene. Sier Villalonga det er eneste forsvarlige mulighet så tror jeg på Villalonga. Sier han at aksjonærene er de som har drevet klubben inn i denne situasjonen er jeg enig.

Juan Bautista Soler oppførte seg i går som en ekte politiker. Han rakket ned på Villalongas uttalelser, kalte ham en løgner og demagog. Vel Soler, Villalonga hadde i alle fall baller til å komme med detaljer om sitt prosjekt. Han presenterte sin plan. Han ga oss tallene som Soler har prøvd å gjemme. Soler og Soriano har ikke noe prosjekt. Ingenting er planlagt. Derfor kunne de heller ikke presentere noe.

Real Madrid har allerede klørne i en David Villa som i går så et prosjekt som virkelig ga ham håp bli knust. Davi Villa vil spille for et vinnerlag. I går ble det klart at Valencia ikke kan tilby den satsningen. Det blir ingen "crack". Det blir ikke noen enorm økning i markedsføring. Valencia blir ikke kjent over hele verden. I alle fall ikke på en god måte. Silva har Atletico Madrid i hælene, en klubb som har lært, som har vært i en lignende situasjon. Trolig må begge dra. Kanskje også Joaquin. Og hvis de drar, hva sier de andre? Har Soler egentlig tenkt på hvilke signal man sender til resten av en tropp som ser Valencia som et topplagg? Skal man nå si at;"I år gutter skal vi unngå nedrykk"? Hvordan skal Unai Emery som trener greie å inspirere spillere som er i og kom til Valencia for å være vinnere?

Jeg regner meg selv som en optimist, men også realist. I denne situasjonen er det ikke rom for noen av delene. Optimismen har blitt jaget fra Valencia av Soler og Soriano, muligens for en lang tid fremover. Realismen ville gi enhver Valencianista depresjon. Så la oss drømme. Drømme om en bedre tid der Soler er borte fra Valencia. Der klubben igjen er noenlunde normal. La oss lukke øynene og se for oss at Valencia består av Unai Emery og de spillerne han har til rådighet til seriestart. La oss drømme at Valencia er et fotballag.