– Se meg i øya når jeg snakker til deg!

Konfrontasjonen mellom Luis Aragonés og Romario på Valencias treningsfelt er berømt. Men den egentlige grunnen er mindre kjent.

Opprinnelig skrevet av Pål Ødegård

Lúis Aragones ankom Valencia i 1997 som den knallharde og kompromissløse treneren som skulle få spillergruppa til å bli sammensveiset igjen. Med sin utrolige CV regnet de fleste med at dette var en genial idé. Det var det nok også, ettersom Valencia kun var et sleivspark på åpent mål fra en Las Palmas-spiller på overtid i siste serierunde fra å vinne ligaen. Istedenfor var det hans gamle lag Atlético Madrid som kunne feire.

Mye av grunnen til Valencias relative suksess het Pedja Mijatovic, men da denne skandaløst dro til Real Madrid, falt Los Ches ned i middelmådigheten og intrigene igjen.

Klubbpresident Francisco “Paco” Roig erstattet ham med ingen ringere enn Romario, brasilianeren som to år før hadde sikret Brasil sitt fjerde VM-gull. I tillegg hadde han nylig notert seg for 59 mål på like mange kamper, og vunnet det meste med Flamengo i hjemlandet. Ingen tvilte på hans kvaliteter som spiss, men hans personlighet var alt annet enn kompatibelt med Aragonés’ prinsipper.

Som olje og vann

Mens treneren krevde ydmykhet, 190% innsats, og profesjonalitet av sine spillere, lusket Romario rundt i gå-tempo under høyintensitets-øvelsene. Om han i det hele tatt møtte opp. Men på banen var han en severdighet hver eneste gang, og ble umulig for treneren å sette ut av laget.

Om Aragonés var kjent som en stabukk, var ikke Romario noe bedre, og pressen fråtset i historier om at de var på kant. Da frasen “se meg i øya når jeg snakker til deg” ble overhørt, samtidig som Romario beskjemmet studerte detaljene på sine skotupper, tok det av. Et bilde akkompagnerte hendelsen, og gikk som en farsott verden rundt.

Alle trodde Aragonés arresterte Romario for manglende innsats, men det var en annen grunn til at Romario ukarakteristisk så ut som en liten gutt som hadde blitt tatt for nasking.

Alle visste at Romario var en festløve, og var ofte å se på Valencias hippeste nattklubber. Slikt falt ikke i god jord hos de lokale, og tok umiddelbart trenerens side. Aragonés var populær i byen, siden han hadde det samme landske lynnet, og alltid pratet rett fra leveren.

Men det treneren lekset opp for den brasilianske divaen var at han burde betale for kjærligheten han hadde kjøpt. Årsaken til konfrontasjonen hadde nemlig sitt utspring under skjørtekanten, for Romario hadde nemlig blitt stamkunde på et fasjonabelt gledeshus i byen. Men han var tregere med å gjøre opp regningen enn å ta av seg buksene, og ble nok litt satt ut da Aragonés ba ham gjøre opp for seg.

Aragonés lekser opp for Romario. Faksimile Superdeporte.

Aragonés lekser opp for Romario. Faksimile Superdeporte.

Romario visste nemlig ikke at horemammaen var en gammel venninne av mannen som senere skulle lede “La Roja” til EM-gull i 2008! Romario trosset ikke treneren sin på dette punktet, og de dro sammen til banken etter treningen, og madammen på det elegante, men diskrée gledeshuset fikk pengene hun gjorde krav på.

Separate suksesshistorier

Romario ble senere sendt tilbake til Brasil, der han fortsatte å bøtte inn mål. Han var aktiv på toppnivå helt til i 2010, og har de siste årene gjort seg bemerket som en sterk kritiker av den etablerte eliten både i samfunnet generelt, og med det brasilianske fotballforbundet.

Lúis Aragonés dro videre til Real Bétis etter to magre sesonger i Valencia. Til tross for at han senere gjorde seg upopulær i Spanias tredje største by ved å si at Valencia alltid vil være bak Atlético Madrid i plassen som Spanias tredje beste lag, har han vært nær ved å vende tilbake til Mestalla som de sorthvites trener.

Under Juan Villalongas korte presidentperiode overveide han seriøst trenerjobben, men da førstnevnte ble kastet på dør, gikk kontrakten i vasken. Med tanke på at dette var like etter hans triumf i EM, og hvordan det deretter gikk med Ronald Koeman som fikk fortsette ved roret, kan vi bare spekulere i hvordan Valencia hadde sett ut i dag om han hadde fått jobben.

Han var også aktuell som erstatter for fiaskoen Mauricio Pellegrino forrige sesong, og var fansens favoritt. Men igjen ble det bare nesten da Ernesto Valverde ble valgt istedenfor. En retur i fremtiden for legenden virker fjernere og fjernere, ettersom Djukic nå har blitt klubbens symbol på en langtidssatsning mot toppen igjen. I mellomtiden får vi bare håpe at Valencias mange kreditorer ikke leier ham inn som pengeinnkrever!

Leave a Reply