Nunos Valencia

Vi nærmer oss August og Valencia er låst i en vanskelig situasjon der salget av klubben står fast og man har mistet spillere som må erstattes, samtidig som en ny trener skal ha spillere inn som passer inn i den spillestilen han vil implementere. Ut fra diverse intervjuer med Nuno Esperito Santo, ønsker den portugisiske treneren et lag som er sterkt i transisjonsfasen. Han ønsker også en slags 4-4-2-formasjon der de to sentrale midtbanespillerne begge er det som i Spania karakteriseres som “8ere”, dvs i Valencia-sjargong, to “Baraja” ved siden av hverandre som er sterke både defensivt og offensivt. Rodrigo vil spille som den bakerste av to spisser, mens vingene under Nuno typisk er “innovervinger” i originaloppstillingen. Nuno varierer dog ofte med en 4-3-3 der han bruker mer typiske vinger.

Keeperne

Diego Alves er et klart førstevalg og Guaita har ytret ønske om å forlate klubben. Etter at det viser seg at få er interessert i å betale for Valencianeren, undersøker han nå muligheten til å gå gratis til et lag som Getafe. Om Valencia kommer til å handle en backup eller ikke er uvisst. Alternativet er å hente opp en av Mestalla-keeperne.

Backene

I Nuno’s system settes det høye krav til backene, og i kampen mot Nürnberg så man allerede at Valencia har svakheter på begge sider. 3 mål på 6 minutter, alle etter å ha forsert backen og lagt inn i midten. Når man legger opp til høyt press og hurtige omstillinger er backposisjonen en av de viktigste og man behøver en allrounder som behersker alle deler av spillet.

Etter salget av Bernat ønsker klubben å satse på unggutten Gayá, et valg mange fans vil sette pris på. I en så viktig rolle i Nuno’s lag er det dog et sjansespill med en så ung og uerfaren spiller. Backupen Cissokho eller Guardado er heller ikke optimal med franskmannens begrensede teknikk og pasningsfot, samt meksikanerens mer offensive legning.

På motsatt side er man bedre dekket, først og fremst på grunn av en Joao Pereira som egentlig var på vei bort etter at Barragan vant Pizzi’s tillit. Med Nuno vil portugiseren få en ny sjanse og trolig gjøre backen til sin. Barragan som backup er ikke ideell, men kanskje tilstrekkelig for nå. Pereira er nok nærmest idealet av alle backene tilgjengelig.

Midtstoppere

Selv om Valencia gjorde god business med Jeremy Mathieu har det skapt et stort problem for Rufete og Nuno. Gode venstrebeinte midtstoppere vokser ikke  på trær og når kaptein Ricardo Costa fulgte franskmannen ut døra er det for øyeblikket meget tynt i de bakre rekker. Nicolás Otamendi er selvskreven som den ene av de to, mens Ruben Vezo og hans fart så langt er foretrukket foran en Victor Ruiz Nuno ikke ønsker med videre. Valencia må dermed ha inn minst to midtstoppere, hvor en av dem skal være en selvsagt partner for Otamendi. Valencia slet i fjor med posisjonering og markering og burde se etter noen som kan bringe ro i forsvaret som sannsynligvis etterlates enda mer sårbart med to “8ere” framfor seg. Man trenger en spiller som er god til å lese spillet og har ro med ball.

Navnene Valencia ser på er spennende. River Plate’s Edson Alvarez Balanta er en av de mest lovende midtstopperne i verden, og attpåtil venstrebeint. Han hadde en stor sesong i River, men har selvfølgelig aldri vært testet i en stor liga som den spanske. At kolombianeren fikk lite spilletid i VM er også bekymringsverdig i et på papiret svakt midtforsvar hvor han burde vært selvskreven. Marcos Rojo fikk derimot flusst av spilletid for finalistene fra Argentina og imponerte stort, dog som venstreback. Bekymringen er at han hadde en til tider dårlig sesong for Sporting Lisboa hvor han blant annet slet med markeringsproblemer. Kostas Manolas var en av de som imponerte mest i VM og har bak seg en meget god sesong for Olympiakos. Betegnes av kjennere som en av de mest spennende midtstopperne på lenge. Fabian Scär har Valencia førstehånds erfaring med fra kampene mot Basel. Selv om Valencia puttet fem på Mestalla har man latt seg imponere av 22åringen som beskrives som et realt kapteinsemne. Fundamental for Sveits i VM. Martin Demichelis har vært nevnt som alternativ, men skal være lagt bort etter at City ikke ønsker å selge til tross for signering av Mangala.

Den sentrale midtbanen.

Dette må og bør være en av Nuno’s største hodepiner. Utgangspunktet med to 8ere og vekt på transisjonsspill lar seg dårlig kombinere med to utpreget offensive midtbanemenn som Parejo og Ever som har vist seg over flere sesonger å være svak i nettopp transisjoner begge veier. Inkomne Andre Gomes har et større potensiale enn Parejo og virker hakket sterkere i det defensive ut fra Benfica-kampene vi har sett. Javi Fuego på sin side er langt fra den typen Nuno ser for seg, men kan likevel bli en nyttig spiller utover sesongen når man forventer å måtte legge større vekt på det defensive.

Nuno har uttalt at han ønsker 5 sentrale midtbanespillere. Av disse har han nå tre; Dani Parejo, Javi Fuego og André Gomes. Ever Banega er på vei ut, selv om han insisterer på å takke nei til alt som ikke er Newells. Nøkkelen til Nuno’s ønskede spillestil er en midtbanemann som kan stå for den rene Baraja-rollen. En som vinner ballen i det defensive, men samtidig er en av de første som fyller på i motstanderens boks. Enzo Pérez ble kåret til beste spiller i den Portugisiske ligaen i fjor, mye nettopp på grunn av hans allstedsnærværende spillestil. De som fulgte Argentinas kamper i VM kunne også se prov på dette. Få spillere i verden har dette reportoaret, og en eventuell signering av Argentineren er nesten et være eller ikke være for Nuno.

Mange har stusset over interessen for Manchester City’s nykjøpte Argentinske midtbanemann Bruno Zuculini. Det burde man ikke, for hans styrke ligger nettopp i at han besitter mange av de samme kvalitetene som Enzo Perez. En av hovedgrunnene til at unggutten har stått på de fleste storklubbers liste over lengre tid er hans evne til å gjenvinne ball i defensiv transisjon, for så å umiddelbart starte eget lags kontring. Med Enzo Perez og Zuculini vil Valencia ha et solid grunnlag for å etablere den typen spill Nuno ønsker.

De offensive midtbaneplassene

Det er nok her Valencia er mest “satt”. Leddet preges av svært mye talent og har blitt forsterket med en etablert stjerne i Rodrigo, som vil ha den dype spissrollen til odel og eie. Rodrigo har det siste året tatt store defensive steg og er blitt mye bedre i gjenvinningsfasen, nøkkel om Nuno’s taktiske plan skal fungere. De resterende to plassene vil fordeles mellom Piatti, Feghouli, De Paul, Dani Ramirez, Carles Gil, Jonathan Viera og Guardado. Det gir Nuno en rekke muligheter for både rene vinger, hovedsakelig gjennom Piatti, Feghouli og Guardado, og “innoverkanter”. Det forventes, tross interesse for Mathieu Valbuena ingen flere kjøp her.

Jonas forventes solgt i løpet av sommeren og er ikke i planene til Nuno.

Spissen

Her er man prisgitt at Paco Alcacer fortsetter stigningen fra siste halvdel av forrige sesong, dersom da ikke salget til Lim kommer i orden og man får hentet inn en konkurrent. Det har vært mye snakk om Jackson Martinez, men klubben har nå begynt å undersøke alternativer etter at man begynner å få problemer med utlendingskvoten. Helder Postiga ventes solgt, mens Vinicius mest trolig blir lånt ut.

Det er kanskje verd å merke seg at Rio Ave scoret få mål i fjor, 21 i ligaen og slapp inn 35 på 30 kamper, et snitt på henholdsvis 0,7 og 1,16 innslupne. Valencia på sin side hadde et målsnitt på 1,34 og innslupne 1,4. Når man legger til grunn at Rodrigo og Paco Alcacer har en helt annen kvalitet enn Egypteren Ahmed Hassan er det kanskje ikke merkelig at Valencia i disse dager først og fremst trener på det defensive?

Nøkkelen til suksess ligger altså slik jeg ser det i midtbanen og det å forsterke med spillere som har transisjon som sin spesialitet.

Leave a Reply