Et sammendrag av Emirates Cup

Emirates Cup

‘Her kommer et lite sammendrag om hvordan laget så ut i Emirates Cup (En turnering som Valencia vant). Jeg kommer ikke til å gå inn i hva som skjedde på banen, jeg regner med at de mest interesserte så disse kampene selv. Isteden  kommer jeg til å dra noen konklusjoner om hvordan tilstanden til laget ser ut 3 uker før seriestart.

Laget og spillestil:
Nuno spiller med en 4-3-3 formasjon eller en 4-4-2 formasjon, begge disse formasjonene fikk vi se i dagens kamp mot Benfica. Selve formasjonen er kjent for de fleste da Pizzi også brukte disse oppstillingene, men det finnes forskjeller. Nuno spiller for det første en mer direkte spillestil en Pizzi. Det betyr ikke at ballen ikke trilles litt frem og tilbake mellom forsvar og midtbanen under oppbyggingsfasen, men at når ballen først går fremover går den fort fremover, enten ved bruk av få touch og mye bevegelse rundt ball, eller ved en langpasning. Laget opptrer også av den grunn mer gjennombruddshissige, noe som var spesielt tydelig under kampen mot Benfica, hvor de to bredeste angriperne ble sendt på løp mellom midtstopper og bekk flere ganger i  løpet av kampen. Defensivt ser også laget mye mer strukturert ut. Laget legger seg mye tydeligere i pressledd. I 4-3-3- formasjonen la også de brede angriperne seg ned på midtbanen å skapte en mur av 5 midtbanespillere. Avstanden mellom disse spillerne var ikke mer en 3-5 meter, noe som gjør dette leddet svært effektivt. Mannen på topp fungerer som spilleren som skal fremprovosere en feilpasning, slik at femeren på midten kan snappe opp ballen og starte er angrep kjapt. Vi vet at Nuno har jobbet med denne fasen av spillet etter at han kom til Valencia. Han ønsker at laget skal kunne angripe motstander kjapt med en gang de vinner ballen, noe han også til dels lykkes med. Det blir spennende  å følge dette fremover.

Selve lagdelene når laget har ball ser forholdsvis kjent ut, men med noen forskjeller. Under Pizzi var de 3 på midtbanespillerne mer statiske, men under Nuno er  2 av de 3 sentralt på banen  svært bevegelige. Dette i form av at de løper fremover på banen og prøver å overbefolke forsvarende lag. Den siste midtbanen blir liggende litt dypere, hvor hans oppgave er å vinne baller som blir klarert, samt gi alternativer til støttepasning og deretter vende om spillet. De to bredeangriperne søker  størst grad innover i banen, mens bekkene kom velvillig fremover på overlapper, hvor de kunne tilby innleggsmuligheter. Spilleren på topp sin hovedoppgave er å true bakrom, samtidig som han prøver å kombinere med de 2 brede angriperne.

Målvakter
Diego Alves spilte i kjent stil. Helt grei i kampen han deltok i, selv om han kanskje skulle avverget 2-2 scoringen til Monaco. Yoel er en svært spennende keepertype. Han er av det akrobatiske slaget og er svært underholdende å se på. Unggutten er også aggressiv i sin spillestil, og forlater gjerne streken for å sweepe. Han imponerer også i feltarbeidet, hvor han hadde full kontroll mot Benfica. Jaume fikk vi ikke se nok av.

Forsvaret
Her mangler vi en leder. I Otamendi får forsvaret en svært god teknisk spiller, som kan slå gode pasninger oppover i banen, forsvarsferdighetene er vanskelig å bedømme da han ikke ble satt på de helt store prøvene. Men Otamendi fremstår ikke som en forsvarssjef for meg. Ruben Vezo virker usikker med bllen i bena, samt i forsvarsarbeidet generelt. Han kan og vil neppe være en del av den faste fireren der bak. Barrágan er bare ikke god nok. Gàya på motstatt flanke er svært spennende, spesielt offensivt hvor han var svært aktiv i dagens kamp mot Benfica. venstrebakk-konkurrent Cissokho imponerer kun med sin enorme fysikk, med ball er han svært begrenset.

Midtbanen (sentralt)
Parejo virker treig som vanlig, og figurerte oftest i rollen som den dyptliggende av de 3 på midten, noe som var ganske naturlig når spillerne rundt han var Carles Gil og Guardado(!). Gil viser at han har mye fotball i seg, men har nok godt av et lån til får å få mer førstelagsfotball. Guardado som spilte sentralt for Mexico under VM, ble også av Nuno brukt midt i banen, å endelig gjør mexikaneren en god kamp for Valencia. Guardado var kanskje lagets beste spiller der han til tider dominerte midtbanen (vel og merke offensivt) med gode pasninger, fine raid og gode avgjørelser. I tillegg tilfører Guardado sårt trent fart på midten. Det er defensivt Guardado får problemer, han er usynlig. André Gomes  virker solid, og er en helt klart oppgradering av midtbanen. Han behersker både de offensive og de defensive oppgavene godt. Javi Fuego utmerket seg ikke på noen spesiell måte.

Angrepet (spiss + offensive flanker)
Det er endelig meg en glede å si at angrepet ser bedre ut på lenge. Dette mener jeg har sammenheng med den direkte spillestilen som er innført. Denne passer spillerne vi har i klubben på en bedre måte, og det ser du spesielt på angrepsspillet. I tillegg har også klubben fått inn en spiller som kan snu en match på egenhånd. Rodrigo Moreno er hans navn. Spilleren som kom til denne sommeren tilbyr noe klubben har savnet siden David Villa forlot oss. Diagonale løp som åpner et forsvar alene, god ballbehandling samt evnen til å spille igjennom medspilleren. Jeg tror det blir svært morsomt å se på Valencia og Rodrigo fremover. Paco Alcácer er en annen spiller som kan gjøre det morsomt. Unggutten ser ut til å ha tatt med seg målformen fra i vår, noe som bare kan tyde på en morsom høst.

Når jeg skriver at den direkte pasningstilen passer spillerne bedre er det spesielt de brede spillerne jeg sikter til. Piatti imponerte stort mot Benfica, noe som jeg er svært fornøyd med siden jeg er en beundrere av den lille argentineren. Men i tillegg til Piatti vil Feghouli blomstrer bedre med en slik spillestil. Med sine evner til å dra av motspillere samt slå gode lave innlegg vil han være en stor trussel for forsvarere i La Liga i år. Rodrigo De Paul imponerer også med utmerket teknikk. Denne unggutten blir det spennende å se fremover. Ramírez og Ibañez fikk litt for lite spilletid til å gi meg et ordentlig inntrykk.

Konklusjon
Under Nuno ser laget mer ut som et lag, et kollektiv som jobber for hverandre. De siste årene synes jeg at det ikke har vært et sterkt kollektiv, og at det  har vært enkeltspillere som har har vunnet kamper for oss. Spesielt defensivt er dette tydelig. Laget legger seg bedre i de ulike pressleddene og jobber sammen om å vinne tilbake ball, isteden for å prøve alene. Med ballen jobber spillerne mer for hverandre ved at bevegelsene uten baller er bedre. I tillegg gir de 2 mer dynamiske midtbanespillerne laget et løft offensivt. Jeg tror også at en mer direkte tilnærming passer spillerne bedre. Det er kun sesongoppkjøring ennå, men jeg gleder meg til en ny sesong, jeg tror dette kan det bli bra.

Leave a Reply